Bokmålsordboka
orme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å orme | ormer | orma | har orma | orm! |
| ormet | har ormet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| orma + substantiv | orma + substantiv | den/det orma + substantiv | orma + substantiv | ormende |
| ormet + substantiv | ormet + substantiv | den/det ormede + substantiv | ormede + substantiv | |
| den/det ormete + substantiv | ormete + substantiv | |||
Opphav
av ormFaste uttrykk
- orme segkrype som en orm;
bukte seg