Bokmålsordboka
optikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en optikk | optikken | optikker | optikkene |
Opphav
fra nylatin; av gresk optike (tekhne) ‘optisk (vitenskap)’, av opsis ‘syn’Betydning og bruk
- lære om lyset og synsfenomenene
- linsesystem i et optisk instrument
Eksempel
- kameraet har en avansert optikk