Bokmålsordboka
oppvekst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en oppvekst | oppveksten | oppvekster | oppvekstene |
Opphav
norrønt uppvǫxtrBetydning og bruk
- det å vokse opp
- tid da en vokser opp;barne- og ungdomsår
Eksempel
- i oppveksten var hun plaget av stadig hodepine