Bokmålsordboka
oppspore
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppspore | oppsporer | oppspora | har oppspora | oppspor! |
| oppsporet | har oppsporet | |||
| oppsporte | har oppsport |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppspora + substantiv | oppspora + substantiv | den/det oppspora + substantiv | oppspora + substantiv | oppsporende |
| oppsporet + substantiv | oppsporet + substantiv | den/det oppsporede + substantiv | oppsporede + substantiv | |
| den/det oppsporete + substantiv | oppsporete + substantiv | |||
| oppsport + substantiv | oppsport + substantiv | den/det oppsporte + substantiv | oppsporte + substantiv | |
Betydning og bruk
Eksempel
- politiet klarte å oppspore tyvegodset