Bokmålsordboka
øverst
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| øverst | øverst | øverste | øverste |
Opphav
norrønt øfstr, egentlig superlativ av over; jamfør øvreBetydning og bruk
- som er lengst eller høyest oppe
Eksempel
- de øverste gårdene i dalen;
- båtens øverste dekk;
- landets øverste myndigheter
- som adverb:
Eksempel
- øverst oppe;
- det lå øverst i sekken;
- fra øverst til nederst;
- sitte øverst ved bordet – på den fornemste plassen