Bokmålsordboka
baksnakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å baksnakke | baksnakker | baksnakka | har baksnakka | baksnakk! |
| baksnakket | har baksnakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| baksnakka + substantiv | baksnakka + substantiv | den/det baksnakka + substantiv | baksnakka + substantiv | baksnakkende |
| baksnakket + substantiv | baksnakket + substantiv | den/det baksnakkede + substantiv | baksnakkede + substantiv | |
| den/det baksnakkete + substantiv | baksnakkete + substantiv | |||