Bokmålsordboka
offiser
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en offiser | offiseren | offiserer | offiserene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin , av officiumBetydning og bruk
- militært befal (1), i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
Eksempel
- offiserer og menige
- befal (2) i handelsflåten
Eksempel
- offiserer og mannskap
- person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
Eksempel
- hun er offiser i Frelsesarmeen
- hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom bøndene