Bokmålsordboka
baklekse
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en baklekse | bakleksen | baklekser | bakleksene |
| hunkjønn | ei/en baklekse | bakleksa | ||
Opphav
opphavlig ‘lekse som må gjøres om igjen’Faste uttrykk
- komme i bakleksabli liggende etter i arbeid, utvikling eller lignende
- næringen kan komme i bakleksa;
- havne i en sportslig baklekse