Bokmålsordboka
nødvendighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nødvendighet | nødvendigheten | nødvendigheter | nødvendighetene |
| hunkjønn | ei/en nødvendighet | nødvendigheta | ||
Betydning og bruk
det å være nødvendig;
tvingende grunn eller behov
Eksempel
- politiet innskjerper nødvendigheten av å bruke refleks;
- bøker er blitt en nødvendighet for oss