Bokmålsordboka
nykke 2, nøkke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nøkke | nøkker | nøkka | har nøkka | nøkk! |
| nøkket | har nøkket | |||
| nøkte | har nøkt | |||
| å nykke | nykker | nykka | har nykka | nykk! |
| nykket | har nykket | |||
| nykte | har nykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nøkka + substantiv | nøkka + substantiv | den/det nøkka + substantiv | nøkka + substantiv | nøkkende |
| nøkket + substantiv | nøkket + substantiv | den/det nøkkede + substantiv | nøkkede + substantiv | |
| den/det nøkkete + substantiv | nøkkete + substantiv | |||
| nøkt + substantiv | nøkt + substantiv | den/det nøkte + substantiv | nøkte + substantiv | |
| nykka + substantiv | nykka + substantiv | den/det nykka + substantiv | nykka + substantiv | nykkende |
| nykket + substantiv | nykket + substantiv | den/det nykkede + substantiv | nykkede + substantiv | |
| den/det nykkete + substantiv | nykkete + substantiv | |||
| nykt + substantiv | nykt + substantiv | den/det nykte + substantiv | nykte + substantiv | |
Opphav
norrønt hnykkjaBetydning og bruk
dra raskt eller brått;
rykke, nappe
Eksempel
- hunden nykket i båndet;
- nykke til