Bokmålsordboka
nybrottsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nybrottsmann | nybrottsmannen | nybrottsmenn | nybrottsmennene |
Betydning og bruk
- person som bryter udyrket jord
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nybrottsmann | nybrottsmannen | nybrottsmenn | nybrottsmennene |