Bokmålsordboka
nevø
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nevø | nevøen | nevøer | nevøene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin nepos ‘barnebarn, nevø’Betydning og bruk
sønn til bror eller søster (eller ektefellens bror eller søster);
brorsønn eller søstersønn;
jamfør niese