Bokmålsordboka
nederdrektig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nederdrektig | nederdrektig | nederdrektige | nederdrektige |
Opphav
etter tysk , opprinnelig ‘nedslått, ydmyk’Betydning og bruk
Eksempel
- det var nederdrektig gjort