Bokmålsordboka
nauruer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en nauruer | naurueren | nauruere | nauruerne |
Uttale
na-uˊruerBetydning og bruk
person fra Nauru (øy, stat i Stillehavet)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en nauruer | naurueren | nauruere | nauruerne |