Bokmålsordboka
møteplass
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en møteplass | møteplassen | møteplasser | møteplassene |
Betydning og bruk
- sted der folk møtes;
Eksempel
- kaia var fast møteplass for ungdommen
- utvidelse av et stykke smal vei der kjøretøy kan møtes