Bokmålsordboka
mytteri
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mytteri | mytteriet | mytterimytterier | mytteriamytteriene |
Opphav
av lavtysk muterie, av gammelfransk muete ‘opprør’; av latin movere ‘sette i rørelse’Betydning og bruk
samlet opprør mot overordnede, særlig blant soldater, sjøfolk og fanger
Eksempel
- gjøre mytteri;
- mytteriet på Bounty