Bokmålsordboka
mykner, mjukner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mjukner | mjukneren | mjuknere | mjuknerne |
| en mykner | mykneren | myknere | myknerne |
Betydning og bruk
middel som en blander i noe for å gjøre det mykere;
Eksempel
- ha mykner i plasten