Bokmålsordboka
mutter 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mutter | mutteren | mutremutrer | mutrene |
| muttere | mutterne | ||
Opphav
samme opprinnelse som mutter (1Betydning og bruk
flerkantet metallstykke med gjenget hull i midten, brukt til å feste en skrue eller bolt
Eksempel
- mutteren er løs