Bokmålsordboka
muntlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| muntlig | muntlig | muntlige | muntlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| muntligere | muntligst | muntligste |
Opphav
fra lavtysk; jamfør munnBetydning og bruk
- som blir sagt;motsatt skriftlig
Eksempel
- en muntlig avtale;
- få muntlig beskjed;
- muntlige kilder;
- muntlig tradisjon;
- muntlig eksamen
- brukt som substantiv:
- være oppe til muntlig i engelsk
- preget av dagligtale
Eksempel
- et brev med muntlig språkstil