Bokmålsordboka
munterhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en munterhet | munterheten | munterheter | munterhetene |
| hunkjønn | ei/en munterhet | munterheta | ||
Betydning og bruk
munter stemning
Eksempel
- forslaget vakte stor munterhet