Bokmålsordboka
munnkurv, munnkorg
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en munnkorg | munnkorgen | munnkorger | munnkorgene |
| en munnkurv | munnkurven | munnkurver | munnkurvene | |
| hunkjønn | ei/en munnkorg | munnkorga | munnkorger | munnkorgene |
| ei/en munnkurv | munnkurva | munnkurver | munnkurvene | |
Betydning og bruk
et slags nettverk av lær- eller metalltråder til å sette omkring munnpartiet på dyr slik at de ikke skal bite
Eksempel
- hunden hadde munnkurv
Faste uttrykk
- få munnkurvfå forbud mot å uttale seg
- hun har fått munnkurv og kan ikke si noe om den saken
- sette munnkurv på noenhindre noen i å uttale seg
- sette munnkurv på partifellene