Bokmålsordboka
munnfull
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en munnfull | munnfullen | munnfuller | munnfullene |
Betydning og bruk
så mye mat eller drikke som en kan ta i munnen på én gang
Eksempel
- ta en munnfull av maten