Bokmålsordboka
munndiaré, munndiare
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en munndiare | munndiareen | munndiareer | munndiareene |
| en munndiaré | |||
| munndiaréen | munndiaréer | munndiaréene | |
Betydning og bruk
brukt spøkefullt om det å være glad i å prate;