Bokmålsordboka
mugne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mugne | mugner | mugna | har mugna | mugn! |
mugnet | har mugnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
mugna + substantiv | mugna + substantiv | den/det mugna + substantiv | mugna + substantiv | mugnende |
mugnet + substantiv | mugnet + substantiv | den/det mugnede + substantiv | mugnede + substantiv | |
den/det mugnete + substantiv | mugnete + substantiv |
Opphav
av muggenBetydning og bruk
bli muggen
Eksempel
- syltetøyet har mugnet