Bokmålsordboka
mote 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mote | moten | moter | motene |
Opphav
av fransk mode; samme opprinnelse som modusBetydning og bruk
rådende smak og stil (som stadig er i endring);
noe som er moderne
Eksempel
- følge moten;
- dette er siste mote;
- motene skifter
Faste uttrykk
- gå av motebli umoderne
- fleskepannekaker har gått av mote;
- strikking har aldri gått av moten
- være/komme på motevære eller bli moderne
- store hatter kom på mote igjen;
- det er på moten å skrive selvbiografier