Bokmålsordboka
monoftongere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å monoftongere | monoftongerer | monoftongerte | har monoftongert | monoftonger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| monoftongert + substantiv | monoftongert + substantiv | den/det monoftongerte + substantiv | monoftongerte + substantiv | monoftongerende |