Bokmålsordboka
monade
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en monade | monaden | monader | monadene |
Opphav
fra gresk monas, genitiv monados, ‘enhet’ av monos ‘alene’Betydning og bruk
- i filosofi: udelelig immateriell enhet
- i biologi: encellet organisme