Bokmålsordboka
molo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en molo | moloen | moloer | moloene |
Opphav
fra italiensk; beslektet med latin moles ‘masse’Betydning og bruk
byggverk eller voll i en havn, bygd for å beskytte mot bølgene;