Bokmålsordboka
mohikaner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mohikaner | mohikaneren | mohikanere | mohikanerne |
Opphav
av mohegan i et språk i algonkinfamilien i Nord-AmerikaBetydning og bruk
person som hører til et urfolk som tidligere levde i det nordøstlige USA
Faste uttrykk
- den siste mohikanerden siste representanten for noe