Bokmålsordboka
minuend
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en minuend | minuenden | minuender | minuendene |
Opphav
av latin minuendus ‘som skal forminskes’; jamfør minus (2Betydning og bruk
tall som en trekker et annet fra;
til forskjell fra subtrahend
Eksempel
- i subtraksjonen 5 – 3 = 2 er 5 minuend