Bokmålsordboka
minstrel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en minstrel | minstrelen | minstreler | minstrelene |
Opphav
gjennom engelsk; fra senlatin ministerialis ‘tjenestegjørende’Betydning og bruk
omvandrende sanger eller spillemann i middelalderen