Bokmålsordboka
minnelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
minnelig | minnelig | minnelige | minnelige |
Opphav
fra lavtysk ‘vennlig, god’Betydning og bruk
om avgjørelse, forlik eller lignende: som kommer i stand med godvilje fra begge parter uten medvirkning fra retten
Eksempel
- komme fram til en minnelig ordning