Bokmålsordboka
militarisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en militarisme | militarismen | militarismer | militarismene |
Opphav
fra fransk; jamfør militær (2Betydning og bruk
ensidig interesse for og oppslutning om et sterkt militærvesen;
Eksempel
- den tyske militarismen i mellomkrigstiden