Bokmålsordboka
mikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mikkel | mikkelen | mikler | miklene |
Opphav
etter navnet Mikkel; opprinnelig hebraisk MikaelBetydning og bruk
- navn på reven
Eksempel
- mikkel rev
- nedsettende om personer
- i ord som
- dustemikkel
- dåsemikkel
- fliremikkel