Bokmålsordboka
migemaur, migmaur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en migemaur | migemauren | migemaur | migemaurene |
| en migmaur | migmauren | migmaur | migmaurene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en migemaur | migemauren | migemaur | migemaurene |
| en migmaur | migmauren | migmaur | migmaurene |