Bokmålsordboka
mette 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mette | metten | metter | mettene |
| hunkjønn | ei/en mette | metta | ||
Betydning og bruk
det å gjøre mett eller bli mett
Eksempel
- det er ingen mette i den maten
Faste uttrykk
- få metta sifå så mye at en er fornøyd
- de fikk metta si nede på den lokale kafeen;
- etter et langt liv i storbyen hadde han fått metta si, og flyttet på landet