Bokmålsordboka
mei
substantiv hankjønn
meie 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mei | meien | meier | meiene |
| en meie | ||||
| hunkjønn | ei/en meie | meia | ||
Opphav
norrønt meiðrBetydning og bruk
hver av to parallelle trelister eller jernskinner, oppbøyd foran, som en kjelke, slede eller spark glir på eller som en gyngestol eller vogge gynger på