Bokmålsordboka
meget 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en meget | megeten | megetmegeter | megetene |
Opphav
av meget (2Betydning og bruk
om eldre forhold: skolekarakteren meget godt eller meget tilfredsstillende;
forkortet M
Eksempel
- hun hadde bare megeter i karakterboka