Bokmålsordboka
medsammensvoren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| medsammensvoren | medsammensvorent | medsammensvorne | medsammensvorne |
Betydning og bruk
som en har sluttet seg til ved en sammensvergelse
Eksempel
- den medsammensvorne raneren
- brukt som substantiv:
- den medsammensvorne forsvant