Bokmålsordboka
matrikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en matrikkel | matrikkelen | matrikler | matriklene |
Opphav
av senlatin matricula ‘liste’; av latin , diminutiv av matrix ‘livmor, grunnstamme’Betydning og bruk
offentlig register (1) over fast eiendom