Bokmålsordboka
materialisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å materialisere | materialiserer | materialiserte | har materialisert | materialiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| materialisert + substantiv | materialisert + substantiv | den/det materialiserte + substantiv | materialiserte + substantiv | materialiserende |
Opphav
gjennom fransk, fra senlatin materialis; jamfør materialeBetydning og bruk
gi synlig, fysisk form;
Eksempel
- kontrakten blir materialisert i arbeidsplasser
- brukt som adjektiv:
- framstille det onde i materialisert form
Faste uttrykk
- materialisere segfå fysisk form;
vise seg- planer blir vedtatt, og prosjektene materialiserer seg