Bokmålsordboka
maronitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en maronitt | maronitten | maronitter | maronittene |
Uttale
maronitˊtOpphav
etter navnet til den syriske munken Maron, død 410Betydning og bruk
person i et romersk-katolsk kirkesamfunn som særlig holder til i Syria, Libanon, Kypros og Egypt