Bokmålsordboka
lyve, juge, ljuge, lyge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å juge | juger | jugde | har jugd | jug! | 
| å ljuge | ljuger | løy | har løyet | ljug! | 
| å lyge | lyger | lyg! | ||
| å lyve | lyver | lyv! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jugd + substantiv | jugd + substantiv | den/det jugde + substantiv | jugde + substantiv | jugende | 
| løyet + substantiv | løyet + substantiv | den/det løyne + substantiv | løyne + substantiv | ljugende | 
| løyen + substantivløyet + substantiv | lygende | |||
| lyvende | ||||
Opphav
fra dansk lyve; norrønt ljúgaBetydning og bruk
Faste uttrykk
- lyve noen fullfortelle noen en rekke løgner
- lyve noen i ansiktetlyve for noen ansikt til ansikt- lyver du meg opp i ansiktet?
- jeg tolererer ikke å bli løyet rett i ansiktet
 
- lyve på noenfortelle en løgn om noen
- lyve på seg noefortelle en løgn som er fordelaktig for en selv- lyve på seg en sykdom for å slippe billig unna;
- han løy på seg kunnskap om vin
 
- lyve så det renner av enfortelle gjentatte eller tilsiktede løgner- vitnene lyver så det renner av dem