Bokmålsordboka
lystig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| lystig | lystig | lystige | lystige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| lystigere | lystigst | lystigste |
Opphav
av lavtysk lustich; jamfør lystBetydning og bruk
munter, livlig, festlig
Eksempel
- en lystig fyr;
- være i lystig lag
- brukt som adverb
- det brenner lystig på peisen