Bokmålsordboka
avledning, avleiing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avledning | avledningen | avledninger | avledningene |
| en avleiing | avleiingen | avleiinger | avleiingene | |
| hunkjønn | ei/en avledning | avledninga | avledninger | avledningene |
| ei/en avleiing | avleiinga | avleiinger | avleiingene | |
Betydning og bruk
- det å lede bort, avlede (1)
Eksempel
- avledning av vannet for å unngå flom
- det å lage ord av andre ord ved hjelp av forstavelse, endelse og/eller lydendring;jamfør avlede (3)
Eksempel
- lage nye ord ved avledning
- avledet ord
Eksempel
- ‘søknad’ er en avledning av ‘søke’