Bokmålsordboka
lurendreier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lurendreier | lurendreieren | lurendreiere | lurendreierne |
Opphav
fra lavtysk eller nederlandsk ‘smugler, svindler’Betydning og bruk
lur person;
listig svindler