Artikkelside

Bokmålsordboka

lunte 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å luntelunterluntahar luntalunt!
luntethar luntet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
lunta + substantivlunta + substantivden/det lunta + substantivlunta + substantivluntende
luntet + substantivluntet + substantivden/det luntede + substantivluntede + substantiv
den/det luntete + substantivluntete + substantiv

Opphav

jamfør lavtysk lunderen ‘fordrive tiden, nøle’

Betydning og bruk

gå eller trave smått og makelig
Eksempel
  • gå og lunte