Bokmålsordboka
livberge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å livberge | livberger | livberga | har livberga | livberg! |
| livberget | har livberget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| livberga + substantiv | livberga + substantiv | den/det livberga + substantiv | livberga + substantiv | livbergende |
| livberget + substantiv | livberget + substantiv | den/det livbergede + substantiv | livbergede + substantiv | |
| den/det livbergete + substantiv | livbergete + substantiv | |||
Betydning og bruk
berge livet til noen;
skaffe nok mat eller inntekt til livsopphold
Eksempel
- være livberget av et arbeid i det offentlige
Faste uttrykk
- livberge segfå tak i det en trenger for å leve
- tjene nok til å livberge seg og barna;
- livberge seg som fisker