Bokmålsordboka
livberge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å livberge | livberger | livberga | har livberga | livberg! |
livberget | har livberget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
livberga + substantiv | livberga + substantiv | den/det livberga + substantiv | livberga + substantiv | livbergende |
livberget + substantiv | livberget + substantiv | den/det livbergede + substantiv | livbergede + substantiv | |
den/det livbergete + substantiv | livbergete + substantiv |
Betydning og bruk
berge livet til noen;
skaffe nok mat eller inntekt til livsopphold
Eksempel
- være livberget av et arbeid i det offentlige
Faste uttrykk
- livberge segfå tak i det en trenger for å leve
- tjene nok til å livberge seg og barna;
- livberge seg som fisker