Bokmålsordboka
avind, avund
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en avind | avinden | avinder | avindene |
| en avund | avunden | avunder | avundene |
Opphav
norrønt ǫfund, av af ‘av’ og unna ‘elske’Betydning og bruk
Eksempel
- bære avind mot noen