Bokmålsordboka
leppe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en leppe | leppen | lepper | leppene |
| hunkjønn | ei/en leppe | leppa | ||
Opphav
beslektet med labb (2 og lapp (1 , opprinnelig ‘noe som henger’Betydning og bruk
- hver av de to kjøttfoldene omkring munnåpningen hos mennesker og pattedyr
- som etterledd i ord som
- overleppe
- underleppe
- hudfold som minner om leppe (1)
- som etterledd i ord som
- kjønnsleppe
Faste uttrykk
- bite seg i leppa
- hindre seg selv i å si noe overilt
- prøve å skjule følelser som sorg eller sinne
- henge med leppavære sur eller fornærmet;
være lei seg eller motløs - slenge med leppasi noe overilt eller noe en ikke burde sagt;
sladre - være på alles leppervære allment samtaleemne